NOR FIN ENG EST RUS
Generell HMS-innføring til våre ansatte

Følgende HMS-innføring gis til våre ansatte. Opplæring i bedriftens interne HMS rutiner vil være innleier ansvar.
 
Yrkesskadeforikring

En arbeidsgiver plikter å tegne yrkesskade- forsikring for alle sine ansatte. Dette er bestemt i Lov om yrkesskadeforsikring. Forsikringen skal dekke yrkesskade og yrkessykdom, og skal gi full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden.

Forsikringen dekker

  • skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade)
  • skade og sykdom som etter folketrygdloven er likestilt med yrkesskade
  • annen skade og sykdom, dersom årsaken er påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser
  • ikke belastningsskader.

Ferie

Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. Ettersom lørdager er medregnet i virkedagene, er 6 virkedager det samme som en uke. Arbeidstakere har med andre ord krav på 4 uker + 1 dags ferie hvert kalenderår. Søndager og lovbestemte helge- eller høgtidsdager regnes ikke som virkedager.
Arbeidsgiveren skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av ferietidspunktet og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Hvis det ikke oppnås enighet, er det arbeidsgiveren som bestemmer når ferien skal avvikles.
Ferie som i strid med lovens bestemmelser ikke er avviklet ved ferieårets utløp skal overføres til det påfølgende ferieår. Dersom manglende ferieavvikling skyldes sykdom eller foreldrepermisjo, skal opptjente feriepenger utbetales vanlig lønningsdag etter ferieårets utløp jmf § 11 nr. 2 annet ledd. Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver, kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.

Feriepenger

Feriepenger tjenes opp det året før ferien skal avvikles. Hvis man ikke har vært i jobb året før, har man fortsatt rett på ferie, men ikke rett til feriepenger. Feriepengene skal erstatte lønnsbortfallet når arbeidstaker tar ferie. Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderåret. Ferieåret er det året ferien avvikles. De feriepengene man tjener i opptjeningsåret, utbetales i forbindelse med ferieavviklingen i det påfølgende ferieåret.
De utbetalinger som inngår, utgjør feriepengegrunnlaget. Ditt feriepengegrunnlag skal fremgå av lønns- og trekksoppgaven for opptjeningsåret.Feriepengene utgjør 10,2% av feriepengegrunnlaget. For arbeidstakere over 60 år, er satsen 12,5%.
Det er to forhold som gjør at arbeidstaker kan kreve feriepengene utbetalt, det ene er at ferien avvikles det andre er dersom arbeidsforholdet opphører. Feriepengene utbetales normalt siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstakeren kan kreve å få utbetalt feriepengene senest 1 uke før ferien begynner. Dersom ferien deles, skal feriepengene deles tilsvarende.

Skriftlige arbeidsavtaler

Det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Dette gjelder uavhengig av om det er en fast stilling eller en midlertidig ansettelse, og uavhengig av hvor lang tid arbeidsforholdet skal vare. Avtalen beskriver arbeidsgiver og arbeidstaker sine rettigheter og plikter. Arbeidsgiver plikter å utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med § 14-6.
I arbeidsforhold som varer mer enn en måned, skal avtalen være klar snarest mulig, og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet startet. Når arbeidsforholdet varer kortere enn en måned, skal skriftlig avtale inngås umiddelbart. Reglene om skriftlige arbeidsavtaler finner du i arbeidsmiljølovens §14-5 til §14-8.
Arbeidstilsynet kan gi råd og veiledning om lovens bestemmelser på dette området. Oppstår det konflikt bør du også søke juridisk bistand, eventuelt gjennom den organisasjonen du er tilsluttet.

Støy og helse

Støy er uønsket lyd og styrken måles i decibel (dB). En alminnelig samtale ligger på omkring 65 dB, mens et rop når opp i omlag 80 dB. Skalaen er slik at hver gang lydeffekten fordobles, økes decibelnivået med 3 dB.
Det er ikke bare intensiteten (lydstyrken) som er avgjørende for om en lyd er skadelig eller ikke. Hvor lenge støyen varer og hvor ofte man blir utsatt for den, er også viktig. Derfor måles lydnivåer over tid. Måling av støy på arbeidsplassen er som regel basert på eksponering over en åtte timers arbeidsdag.
Dersom det er grunn til å anta at de anbefalte verdiene i støyforskriften overskrides, skal arbeidsgiver sørge for at det blir foretatt målinger i nødvendig omfang. Lydmålerne som forutsettes brukt i tilknytning til denne forskriften, skal ha "veiekurve" A og C, samt instrumentdemping "PEAK", som angis i dB (C) Peak. Det sikrer at måleresultatene er i rimelig samsvar med hvordan støyen oppfattes av det menneskelige øret.

Hansker og håndtering av kjemikalier

Hudkontakt med kjemikalier kan gi eksem og andre hudplager. Ved håndtering av særlig farlige kjemikalier eller svært store mengder, kan det føre til akutte forgiftninger. Beskytt derfor hendene når du arbeider med kjemiske stoffer. Husk at stoffer som epoksy, herdeplast, løsemidler og drivstoff også er kjemikalier.
Vernehansker mot kjemikalier finnes i ulike utgaver, og er laget av en rekke forskjellige materialer. De ulike materialene har forskjellig evne til motstå forskjellige stoffer. Det er derfor svært viktig å velge hansker av rett materiale, slik at kjemikaliene ikke trenger gjennom hansken. En dårlig hanske kan være værre enn ingen hanske overhode.
Det er viktig med renhold og kontroll av hanskene. Over tid, vil kjemikaliene trenge gjennom hansken. Hansker som har gått i stykker eller hvor kjemikaliene er i ferd med å trenge gjennom, må skiftes ut.

Løsemidler

Løsemidler er stoffer som løser opp andre stoffer og fordamper. De benyttes i de fleste bransjer. Man regner med at rundt 200 000 arbeidstakere er i kontakt med løsemidler daglig. De fleste er ikke klar over risikoen.
De alvorligste skadene som følge av løsemiddelbruk kommer snikende, og utvikler seg over lang tid, gjerne over flere år. At skadene utvikler seg så langsomt, gjør det vanskelig å oppdage dem. Derfor er det så viktig at du reagerer ved første tegn til skade/symptom. Av de registrerte tilfellene av løsemiddelskader er det skader på hjernen som utgjør flertallet. Dette er også de alvorligste skadene; ikke minst fordi de ikke lar seg helbrede.

Melding av ulykker og skader

Arbeidsgiver har plikt til å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet når det skjer en alvorlig ulykke. Dette gjelder dødsulykker og ulykker som har ført til alvorlig skade. Varslingsplikten er hjemlet i arbeidsmiljølovens § 5-2.
Varslingen skal skje på hurtigst mulig måte, vanligvis pr. telefon, slik at Arbeidstilsynet og politiet skal kunne undersøke forholdene rundt ulykken. Ta kontakt med nærmeste regionkontor, eller ring vår Svartjeneste som kan ta i mot meldinger fra hele landet.
Som arbeidsgiver har du plikt til å sende skademelding til trygdekontoret når en arbeidstaker blir påført skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning. Skademeldingen gis på RTV-blankett IA 13-07.05 (tidligere 11.01 A) og skal sendes trygdekontoret der den skadede bor. Det er Trygdekontorene som distribuerer denne blanketten.

Vold og trusler

Vold påfører arbeidstakere i en del yrker angst, smerte og fysiske skader. Det kan påvirke arbeidsevnen. De som er mest utsatt for trusler og vold har ofte spesielle funksjoner og yrker
Penger - transport eller oppbevaring av verdifulle varer og verdisaker kan medføre risiko for vold. Dette gjelder dem som håndterer penger, varer, våpen, medisin m m. Særlig utsatt er en del sjåfører og ansatte i post, bank og visse typar butikker.
Makt - Politi, vektere og fengselspersonell har en "maktposisjon" som kan provosere til vold. Dette kan også gjelde ansatte i sosialvesenet og ansatte på skoler og institusjoner for unge kriminelle.
Omsorg og service - Helsepersonell, særlig innenfor psykiatri og en del akuttmottak og hjemmetjenester, sosialarbeidere, buss- og drosjesjåfører kan møte personer som i visse situasjoner kan være truende eller voldelige.

Røyking på arbeidsplassen

Arbeidsgiveren har ansvaret for det totale arbeidsmiljøet, også for at ingen utsettes for røyk på arbeidsplassen. Alle har krav på et røykfritt arbeidsmiljø. Også mennesker med spesielle problemer som astma eller allergi skal i utgangspunktet kunne arbeide på en hvilken som helst arbeidsplass.
Lufta i kantiner og spiserom skal være røykfri. Det er ikke lov å dele kantiner i en røykesone og en røykeforbudssone.

Røyking på serveringssteder

Alle ansatte har krav på et arbeidsmiljø som ikke skader helsen. Det er godt dokumentert at passiv røyking gir økt risiko for hjerteinfarkt og kreft, i tillegg til en rekke luftveissykdommer, allergiske reaksjoner og ubehag.
Dette er bakgrunnen for at det ble innført forbud mot røyking på serveringssteder 1. juni 2004. Røyking på restauranter, kafeer og andre steder som serverer mat eller drikke reguleres av tobakkskadeloven
(populært kalt "røykeloven"). Hensikten er å gi gjester og ansatte vern mot passiv røyking.

Temperatur – Varme og kulde på jobben

Det kan være svært ubehagelig når det er for varmt eller for kaldt på arbeidsplassen. Lov eller forskrifter inneholder ingen faste temperaturgrenser, men Arbeidstilsynet anbefaler at temperaturen holdes under 22°C ved fysisk lett innearbeid i perioder med oppvarmingsbehov. Temperatur under 19° eller over 26° skal unngås.
Kortvarig varme- eller kuldebelastning på grunn av tekniske problemer eller ekstrem værsituasjon kan gjøre arbeidet vanskelig eller umulig. Du har likevel ikke rett til å gå hjem. Dersom du ønsker pauser, forskjøvet arbeidstid, eller eventuelt å avbryte arbeidet, er det noe som må avtales med arbeidsgiveren. Improviserte løsninger for å oppnå varme eller kjøling kan hjelpe noe, f.eks. bruk av vifte på varme dager.
Kortvarig varme- eller kuldebelastning på grunn av tekniske problemer eller ekstrem værsituasjon kan gjøre arbeidet vanskelig eller umulig. Du har likevel ikke rett til å gå hjem. Dersom du ønsker pauser, forskjøvet arbeidstid, eller eventuelt å avbryte arbeidet, er det noe som må avtales med arbeidsgiveren. Improviserte løsninger for å oppnå varme eller kjøling kan hjelpe noe, f.eks. bruk av vifte på varme dager.